Tilbake

Da var vinterferien offisielt over. Jeg er tilbake i Grong igjen, på rommet som alltid er kaldt etter en ferie. Det er nesten helt stille her, for er bare noen få andre som har kommet tilbake. Litt rart å være tilbake etter så lang tid. Det virker hvertfall som en evighet siden jeg satt på rommet mitt sist, samtidig som ikke ferietørsten er helt mettet. Skulle gjerne vært i Levanger noen dager til, eller uker eller for alltid! Var veldig rart å reise. Å trist ikke minst. Det var først i gårkveld det gikk opp for meg at jeg skulle reise i dag. Jeg skulle faktisk reise tilbake til Grong igjen. Til dobbeltseng og dobbelt dyne uten noen å være dobbel me. Blir rart å sove alene ja. Jeg måtte jo ta toget tidlig å, for toget som går i kveld var fullt. Det betydde jo plutselig at i går var siste kvelden. Å det ble trist og litt mye. Så hadde en liten breakdown i går kveld da, og natt egentlig. Klarte jo ikke slutte å gråte. Da var lissom alt gærnt! Ikke bare at jeg skulle reise, men alt. Stakkars Jonas! Han prøvde jo å være forståelsesfull og greier, men er jo ikke så lett når det er nattan og man er trøtt og kjæresten ligger å hulker i armkroken uten grunn… Men jeg fikk nå kos og klem, så da ble det bedre! Han tok seg til å me fri på morran i dag for å følge meg til toget. Det er jo så søtt

Men det har absolutt vært en uke pluss litt me masse kos! Deilig å være samme kjæresten sin hver dag, lage middag sammen og spise popcorn sammen og ble hekta på supernatural sammen Best!

Litt deilig å komme tilbake er det å da. Det er jo så sykt mye snø her. Det er jo supert! Det er brøytekanter på over en meter og ute på plassen her er det hauger av snø. Å da mener jeg stooore hauger! Det er nesten små fjell. Sånn sett er det deilig å komme tilbake, for i Levanger regna det og det blir det bare slaps av. Enda en ting er jo at vi ska ha vintertema torsdag, fredag og lørdag. Da er det bare uteaktiviter som gjelds. Tenker det blir Bjørgan på meg alle dagene, hvis jeg kan velge og ingen trenger meg til no anna Det ska bli deilig! Må vel nesten finne no mer pudder å tryne i!

Helt vanlig og best!

Jeg er fortsatt i Levanger, og jeg koser meg no sinnsykt! Har jo egentlig ikke skjedd så fantastisk mye siden jeg kom hit, men alt er bare vanvittig deilig I utgangspunktet har jeg sittet hjemme på hybel’n til Jonas å ventet til han er ferdig på jobb. Eller egentlig til kl nærmer seg ferdig så jeg kan tælle bortover å holde gutten me selskap. Men det er ikke no å klage over likevel. Jeg sover lenge. Har god tid til å spise frokost. Jeg har lest bladene mine både en, to og tre ganger. Jeg har lest bøker. Har riktignok ikke blitt ferdig me noen av dem, men jeg har nå begynt. Jeg har sett Heroes. Jeg har nerda litt, spist godteri og ellers bare hatt det herlig! Så når kl har begynt å nærme seg fire har jeg gått ut døra, fulgt veibeskrivelsen og funnet jobben til Jonas. Så har vi handla middag, lagt middag og spist middag. Alt er så vanlig, så hverdagslig, så best! Jeg kjenner jeg trives skikkelig godt i armkroken. I det vanlige. I den hverdagen uten masse aktivitet og stress. Der vi bare kan være sammen! Jeg er virkelig lykkelig om dagen!! Å det er litt rart å tenke på når det ikke skjer så mye… Jeg er egentlig vant til å bli rastløs og stressa når det ikke skjer no, å når jeg ikke har noe å finne på. Men nå har jeg virkelig ferie

PS: Jeg å Jonas har vært sammen åtte måneder i dag! Å det er lenge!! Trur det blir feiring me utemiddag ikveld

Ferie me stor Q

Da har jeg ferie. Skikkelig ferie. Jeg sitter i Lavanger hos kjæresten min, å jeg har egentlig planer om å gjøre ingenting hele ferien. Halvannen uke ska jeg ha ferie nå, å det ska bli så godt! Jeg ska sove lenge, lese bok og bare slappe fullstending av! Prøve å finne no ny energi kanskje.

Det er ganske spesielt å være her egentlig. Det er helt nytt. Det som er mest skummelt er kanskje at det bor et menneske til her. En som deler kjøkkenet og badet og gangen og huset. Har ikke møtt det mennesket enda da, så kanskje det blir litt lettere da. Jeg kjenner ingen av lydene eller stedet eller noe. Jeg vet ikke hvor ting ska være eller hva som er Jonas sitter eller ikke. Jeg finner knapt veien til badet! Litt rart ja, å være på en ukjent plass. Jeg er lissom vant til at når jeg drar til Jonas kjenner jeg plassen, og det er ikke noe problem å være alene der. Jeg kjenner huset og kjenner Steinkjer. Men Levanger er annerledes. Her er det ingen mamma som passer på’n heller. Han er helt alene. Men jeg trur’n trives. Det virker sånn. Å det er nok deilig å ha sin egen plass. Jeg ska nok klare å vende meg til Lavanger jeg å. Å hvis planen er å flytte hit, blir det jo ikke så rart likevel. Men alt nytt er jo egentlig rart bare fordi det er ukjent.

Må kanskje hoppe litt tilbake å da. Må nesten ha me helga å. Jonas kom plutselig på besøk på fredag. Planen var jo at jeg skulle komme til Levanger på søndag, men på grunn av endel nysnø han ikke kunne gå glipp av kom han til meg på fredagen. Ikke at jeg klager da! Alltid koselig å se kjæresten sin Da ble det endel kjøring på han da. Jeg var bare i bakken på søndagen, og da kjørte jeg pudder!! Ikke sånn en-sving-ut-i-løssnø’n-kjøring, men ordentlig utfor-en-bakke-full-av-løssnø-mellom-trær-kjøring Hvis det er noe som heter det! Hehe. Men så sykt artig det var, å sykt slitosmt. Jeg skjønner nå hvorfor freeridere som ikke kjører anna en pudder må gå å legge seg når de kommer hjem fra bakken ja. Jeg har brukt muskler jeg aldri har brukt før trur jeg, og som jeg er usikker på om jeg iheletatt viste jeg hadde. Morromorromorro!! Å trur ikke det blir siste gangen nei…

På lørdag var det festkveld. Sånn bare for å ta me en fullstendig oppdatering fra helga. Det var europa-klassa som arrangerte og opplegget var vel egentlig en mordgåte. Hvor en elev (som ikke var der i helga) hadde “dødd” på forhånd og på lørdagen var det da 10-års jubileum siden vi gikk på skolen kombindert med minnestund. Min oppgave eller rolle var da at jeg i løpet av de ti årene hadde blitt stupforelsket i Bjørn Olav (rektoren på skolen) og jeg skulle dø. Ganske spennende kveld. Å det virka som folk tok rollene sine seriøst og tok den helt ut. Det er jo det som gjør at festkveldene blir en suksess.

Nå sitter jeg på rommet til Jonas, me den ene panelveggen og alle volcom-plakatene, og låner pc’en uten lov Ska snart ut i den “store” ukjente byen på leting etter jobben til hans. Et ganske spennende prosjekt!

Mens vi venter på ferie

Nå er det snart ferie. Egentlig ikke før onsdag neste uke, men jeg reiser allerede på søndag. Jeg orker rett å slett ikke være her mer. Er så sliten og lei. Orker ikke flere ting som ska gjøres og ikke gjøres og gjøres igjen. Orker ikke å være hyggelig eller blid. Orker ikke prøve å grave fram no energi som ikke finnes. Orker ikke være på skolen mer. Vil bare slappe av. Slappe helt av me dyne og bok. Hele dagen. Det eneste jeg trenger nå er egentlig å komme meg litt bort. Tenke på no anna ei stund. Å forhåpentligvis komme tilbake me ny energi og nytt mot. Så blir bra å være hos kjæresten ei stund. For det blir faktisk ei stund. Helt fra søndag til neste søndag og onsdagen etter der Best!!

Driver å planlegger turné da. For ska nemlig være me Band og Studio på tur. Hvertfall nesten helt sikkert. Hehe. Håper det ordner seg, for det kunne blitt ille gøy! Bare håper døm vil ha meg me…

Resten av dagen i dag går me til like lite som resten av uka. Lite som skjer. Er egentlig alpint valgfag, men vet ikke om jeg gidder å dra. Får se på humøret når tida nærmer seg seks. Burde sikkert kommet meg litt ut, men frister ikke så ille. Er jo ikke akkurat få jeg har snakka me i dag som sier jeg bør ta meg en tur ut Er vist det som er medisinen for et hode som er litt slitent.

Men må si dyna frister litt mer! Dyne og film og sjokolade

Lykkerus og mere rus

Da var enda en helg over, og det er tid for en ny uke. Mandagen er egentlig allerede over da, for er ikke så mye mer som skjer egentlig! Det virker egentlig som hele ettermiddagen og kvelden står stille hvis jeg ikke har energi nok til å finne på no. Jeg vet ikke noe som gjør meg mer frustert eller om mulig enda mer sliten. Bare tanken på at jeg gjør en dårlig jobb gjør at jeg får vondt i magen. Det virker ikke akkurat som noen bryr seg heller da, og da blir jeg hvertfall stressa. Alle elevene godtar at det ikke skjer no. De godtar tv-titting og soving, og film og mere film. Virker ikke som så mange føler et behov for å være aktive. Alle er selvfølgelig ikke helt fornøyde, men de er også de som finner på ting av selv selv. De som egentlig ikke trenger en andreårselev til å pushe seg i ryggen eller komme med nye sprell. Men sånn som det er nå er det ikke så mye nytt. Det blir de faste tinga, men ikke no nytt. Det er det som er lettest og det tar nok energi fra min side hvertfall. Sånn som det har vært nå etter jul har det vært en uke med masse aktiviteter og en uke uten nesten noen. Jeg klarer ikke helt å holde på engasjementet mitt!

Å begynne en blogg me sutring er vel ikke helt bra, men blir så sliten av å være frusterte og irrietert på folk som ikke bryr seg! Jeg klarer ikke engasjere femti mennesker alene! Liker ikke å føle meg mislykket, for jeg liker jo faktisk å være andreårsleev her… Er bare for mye jeg føler jeg burde gjort, men som jeg ikke får til å gjøre likevel. Vet ikke hva jeg ska gjøre jeg :/

Men over til glad-nyheten Kristine har hatt besøk i helga! Av massa folk. Jonas var her, Cornelia og Kristoffer var her, og en stor anna gjeng. Så man kan vel kalle det en liten mini-reunion, eller en preview før ettårstreffet. Det var veldig artig!! Jeg kosa meg masse! Var så deilig å ha besøk av Jonas. Vet ikke om det egentlig var noe annerledes enn ellers, men det virka som om noe var forandret. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men noe var helt spesielt. Jeg er så gla’ i deg kjæresten min!! Det var vanvittig koselig å se Cornelia igjen å. Det er alltid så mye å snakke om når ho er her. Oppdateringer på både privatliv og det veldig privatet i livet. Corny vil alltid gjerne vite alt! Hehe. Ho er den besteste av de beste!! Å så har vi Kristoffer da. Alltid kost å se han å. Han hører lissom bare med! Glemmer alltid hvor mye jeg savner de stundene me frustasjons-snakking og peptalk’er på rommet hans i fjor. Det er så synd at man ikke er så flink til å snakke sammen ellers som man gjerne skulle ønske, men det er ikke alltid like lett å få tida til å strekke til. Da er det selvfølgelig bra me reunions-besøk Så man får snakka litt shit og litt mere shit og litt emosnakk på slutten!

Sånn ellers i helga gikk det me (igjen) altfor mye penger på drikke :/ Jeg må serriøst begynne å skjerpe meg! Kan ikke bruke en halv formue på alkohol vettu, å det på EN kveld! Jeg blir skikkelig flau når jeg tenker på det, men er ikke så mye å gjøre med da. Gjort er gjort og spist er spist! Jeg brukte ikke noe peng på lørdage da. Det lønner seg nemlig å ha bursdag Fikk spandert på alt av drikke! Hehe. Så jeg kom opp med den geniale unnskyldningen for min veldig reduserte konto: Siden jeg brukte så mye på fredagen, men ingenting på lørdagen – er det som jeg brukte litt begge dagene Er ikke alle som er enige i den konklusjonen da, men jeg kan leve med den!

Det aller beste med hele helga var kanskje meldinga jeg fikk av Jonas når han dro. Høres kanskje litt rart ut at det beste skjedde når kjæresten har dratt, men saken er den at hele helga var super, så den meldinga var bare toppen av kransekaka Han satt på med Cornelia og Kristoffer til levanger, og litt etter at de hadde dratt fikk jeg melding hvor det sto at han savna kjæresten sin!! Å da blir jeg SÅ gla!! Jeg blir varm-i-hjertet-smile-store-smil-super-duper-gla!! Det er ingenting som overgår den følelsen! Jeg trur ikke jeg kan huske sist jeg var så lykkelig!!

Lykkelig. Lykke. Rare ord helt uten mening, før man plutselig fra klar himmel har en følelse som sitter langt inni magen man ikke har noe annet navn på enn akkurat det!

Bloggen ut av skapet

I dag har vi snø. Eller litt. Men det er nok. For nå ser det ut som det er vinter. Mna slipper hvertfall å se isflekker og bare flekker og gress og grus og asfalt. Det passer lissom ikke januar, eller er vel egentlig februar nå. Er uansett rett over jul og da passer det best med snø når man befinner seg i Grong og Trøndelag og lenger nord enn jeg er vant til. Så vi håper på mere snø!

Tidligere i dag snakka jeg me en som lurte på når han kunne få adressa til emo-bloggen min, og jeg svarte vel egentlig at det aldri kommer til å skje Føler egentlig ikke no behov for å dele ut adressa mi. Jeg skriver jo bare for min egen del likevel. Han sa jo å at grunnen til at han ville ha den var bare så kan kunne kritisere, han hater nemlig emo-blgger hehe. Å det er jo forstålig. Man blir ikke akurat oppspilt og glad av å lese om mørke og triste tanker som bor i andres hoder, men det er nå opp til hver enkelt hva man vil skrive om på sin egen side. Det er jo ikke alltid man vet hav man ska skrive før man begynner. Det er akkurat som ordene bare finner veien gjennom fingrene, og plutselig står tankene skrevet på skjermen før man egentlig har tenkt dem. Er litt rart det der. Det er ikke akkurat to som blogger heller. Det er et helt drøss. Noen bare fordi de trenger å uttrykke seg, noen som har no å vise fram eller de som trur de har no å vise fram, eller de som bare gjør det fordi alle andre gjør det. Selv søstra mi har skaffa seg blogg nå. Ho slo til me å skaffe seg to i samme slengen ho da. Sånn bare for å være sikker! Hehe. Å så har du meg da, som egentlig ikke vet om ho liker og blogger eller ikke, og som egentlig ikke skjønner hvorfor ho skaffa seg blogg. Men en blog ble det nå, me litt push fra søskenbarnet. Det er jo egentlig litt morsomt, men jeg har fortsatt ikke gitt den bort til noen. Er endel som vet jeg skriver blogg, men jeg har som sagt nekta å gi den bort… Vet egentlig ikke hvorfor. Er jo bare tankene mine som står her uansett, å de må jeg jo bare stå for. Kan jo ikke gjøre no anna. Så kanskje jeg bare ska begynne å gi den til de få utvalgte som faktisk gidder å lese. Men kanskje jeg ska droppe alle emo-tendensene og heller skrive glad-blogg, som kanskje gjør at flere vil lese Men jeg liker å tru at jeg har blitt bedre allerede!

Så Kristoffer! Du kan få lese hvis du vil

Dagen i dag har egentlig gått utrolig fort, tatt i betraktning at jeg ikke har gjort stort. Har planlagt linjedag me helseklassa. Siden døm bare er fem i klassa ska jeg være me arrangere, og ikke akkurat kjempe overraskende at jeg ska ha ansvaret for massasjegruppa. Ender alltid opp me det jeg! Hehe. Alltid! Men er jo greit da for da trenger jeg ikke forberede meg SÅ mye, for det er noe jeg føler jeg sånn tålig dreisen på. Blir sikert morro me linjedag på lørdag. Litt kjipt å måtte stå opp når jeg har besøk da, men sånn er det! Så det er planlagt og ordna og tenkt og kopiert og alt klart

Resten av dagen, eller hvertfall så langt, har jeg egentlig sitti på rommet mitt å syngt Å har planer om å fortsette i samme banen fram til jeg ska legge meg! I morra får jeg besøk!!! :D

Tanker og hjernen og følelser og reaskjoner og handlinger

Det er vanvittig rart hvor forskjellig folk oppfatter det som er rundt dem. Bare ta folkehøgskole for eksempel… Noen syns det skjer så mye at de ikke rekker alt de har lyst til, mens andre syns det er kjedelig og at det ikke skjer en dritt. Noen slutter fordi de ikke syns de passer til å gå der, mens andre igjen gråter og hulker når de må dra hjem på slutten av året. Noen bestemmer seg til og me for å venne tilbake å gå ti år Hva er det egentlig som gjør at folk opplever den samme virkeligheten så forskjellig?

Jeg leser nå som sagt en bok om NLP, og det handler endel om akkurat det her. Jeg liker eksempelet de brukte me hvordan du ville reagere hvis kjæresten din om forsinket hjem en kveld. Hvis du hadde begynt å tenke på at kanskje det hadde skjedd en ulykke, at kjæresten din havnet på sykehus, eller at noe annet fært hadde skjedd, ville du nok regaert me lettelse og kanskje gledestårer når han først kom hjem. Men hvis du på en annen side kanskje forestilte kjæresten din sammen me ei anna jente, og tenkte på at han kanskje har en afære eller et forhold på si, da ville nok reaksjonen ha vært en annen. Anntagelig sinne og sjalusi. Det er jo akkurat den samme situasjonen, men på grunn av to ulike tanker, blir det laget to ulike bilder som egentlig ikke stemmer med virkeligheten. Det er bare noe de to jente tenker om kjæresten sin, som anntagelig ikke er sant. Det kan jo være sant i noen tilfeller, men mest sannsynlig ikke. Det er bare et bilde vi selv skaper fordi vi ikke vet.

Jeg vet me meg selv at jeg er kjempe flink til å gjøre akkurat det, men hvorfor vet jeg ikke. Det er akkurat det som gjør det så spennende, og kanskje gjennom å lese denne boka kan jeg bli mere bevist på hvordan jeg bruker hjernen og tankene mine. Kanskje jeg kan gjøre en forandring som gjør at ting blir bedre. Spennende me tanker og hjernen og følelser og reaksjoner og handlinger gitt

NLP og søndagskos

I dag er det søndag. Det er dagen etter lørdagen og dagen før mandagen. Dagen før en ny uke begynner. Det er egentlig en ganske kjedelig dag. Aldri no særlig som skjer eller no spesielt å gjøre. Så i dag ska jeg gjøre akkurat det, ingenting. Jeg tenkte jeg skulle spise is og lese bok

Jeg har nemlig begynt å lese en ny bok som heter Ubegrenset Kraft, og den handler om NLP, eller nevrolingvistisk programmering. Ganske fornøyd me at jeg har lært meg det! Hehe. Det er nå først og fremst en bok om selvrealisering da, og det er jo alltis spennende. Jeg har ikke kommet så langt da, men det blir spennende å se om jeg kan lære meg å tenke litt annerledes. For alle vet jo at jeg kunne trengt det Det er vanvittig spennende da! At man kan programmere hjernen så man tenker annerledes eller reagerer annerledes på ting. Man kan lære seg å ikke reagere negativt på meldinger man får, eller ikke reagere på smerte. Det står for eksempel om at man ikke “får” depresjon, det er noe man skaper selv ved å betrakte livet på en spesiell måte og  ved å si og sende spesielle meldinger til seg selv. Det handler om hvordan man snakker til selv. Hvis man selv bestemmer hvordan man ska se på livet kan man jo bare forandre det da og gjøre det annerledes. Syns det er ganske spennende å tenke på. Jeg blir som oftes alltid supergira når jeg leser sånne bøker, å bare suger til meg alt, uten å være særlig kritisk Men det er artig å tenke på at alle mennesker kanskje har det samme utgangspunktet, vi har bare fortalt forskjellige ting om hva vi kan og ikke kan til oss selv, som gjør at vi opptrer forskjellig.

Uansett om du tror du kan det eller du tror du ikke kan det, så har du rett.

Over til noe annet… I går hadde vi konsert på Laksen. Det var kjempe artig! Er så stolt av meg selv fordi jeg turte å synge der me masse folk og i en ikke så trygg setting som på skolen. Eller det var jo egentlig ikke så mye folk da, mest folk fra skolen egentlig, men fortsatt en ny setting. Det var litt skummelt, men jeg grua meg egentlig ikke så ille. Var mest spennende! Er jo en ny utfordring og nå har jeg gjort det å Så nå er det bare å fortsette! Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger også, å da blir jeg hvertfall gira! Da får jeg ny selvtillitt, og det er bra! For man avslører ganske mye av seg selv når man synger, og det er alltid skummelt å avsløre seg selv på den måte. Men det føles så bra når man har gjort det!! Det var litt ekkelt i går da, for jeg hørte ikke meg selv når jeg sang i det hele tatt. Så jeg hadde lissom ingentimg å forholde meg til. Den andre sangen hørte jeg ingenting fordi alle sang me da, så det var ikke så ille. Det var et vanvittig kikk å synge når så maneg sang me! Det ska absolutt gjentas

Nå har nettopp freerider’ne dratt til Åre, så nå har jeg min del av hylla for meg selv. Jeg har badet for meg selv i hele fem dager!! Å det ska bli så godt Trur ikke jeg kommer til å savne døm så ille. Hehe.
Så da er det tid for bok og is!