Livet er nå!!

Endelig er det begynt å snø i Grong igjen, riktignok veldig lite eller kanskje til og me såvidt, men det er nå hvertfall antydning til snø. Det er jo ganske rart at det ikke ska være snø i Nord-Trøndelag i januar! Det er nok ganske frustrerende for de som har kommet hit til folkehøgskolen bare for å stå på ski eller brett. De har jo ingenting annet å gjøre enn å gå rundt å klage og være negative. Å det smitter! Men neste uke reiser de til Åre da, så da får de hvertfall brukt vintermusklene sine litt.  Så da er det bare å håpe på at de kommer blide og fornøyde tilbake, uten for mange intriger i bagasjen (eller skader for den del).

Jeg for min del er blitt ganske ferdig me folkehøgskole mentalt, og det er litt trist egentlig. For jeg er så klar for å begynne å studere og flytte, at ingenting annet betyr no mer. Det eneste som betyr no er når jeg kan gå videre, når jeg kan flytte til Levanger og når jeg kan begynne å ordentlig VÆRE me Jonas. Alt er bare et eneste stort pausenummer som bare finnes for at tiden ska gå fortere. Så det kan bli sommer. Jeg syns egentlig det er ganske trist at det er sånn, for da går jeg jo glipp av alt! Å det er egentlig ikke sånn jeg pleier å leve livet mitt. Jeg pleier alltid å si at jeg er flink til å leve i nuet, men kanskje jeg alltid har lurt meg selv. Kanskje jeg egentlig ikke er så flink til å ta en dag av gangen og heller bare tenke laangt fram. Så langt fram at jeg ikke ser det som skjer rett under nesa på meg. Det er en skremmende tanke. For tenkt på alt det fine som skjer akkurat nå!

Men jeg velger likevel å tro at jeg er den personen. Den personen som har små gleder og store gleder. Den som hopper i taket av de små tingene, og som får dagen sin reddet fordi det er riskrem til middag. Jeg velger å være positiv! Jeg blir jo faktisk gla når jeg ser på barne-tv, når jeg får spise is eller hvis det er snakk om å leke. Å det er den personen jeg kjenner igjen og det er den personen jeg vil andre ska kjenne igjen. Det er jo den jenta jeg er!

Det er bare at jeg bruker så mye energi på å tenke og beskymre meg, så jeg har ikke no overskudd til å være overhappy hele tiden! Å det blir jo det samme som å ødelegge seg selv. Trur egentlig jeg må prøve å omstille hjernen min litt, så jeg blir flinkere til å trekke fram det positive og det fine og gode når ting er litt vanskelig, istedet for å grave meg enda dypere ned. Er nok lurt ja, men er det så lett da tru :/

Dagen i dag har egentlig vært stille. Vi hadde morgensamling som vanlig, og så var det møte me standgruppa. Jeg og syv andre reiser nemlig til Trondheim i morra for å dele ut skolebrosjyrer på to videregående skoler og to kjøpesenter. Det kan jo bli spennende! Blir en lang dag da! Senere i dag blir det nok bare tid til øving. Band og studio ska nemlig ha konsert på Laksen Pizza på lørdag, og jeg ska synge :S Er egentlig ganske følelsesløs når det gjelder det der, men nervene kommer vel. Jeg pleier jo å bli kjempe nervøs, og det her er jo litt større enn hva jeg er vant til. Men vi bare satser på at det går bra Kan jo bli artig! Er tekst og musikkveld i kveld å, men jeg ska ikke synge. Ble altfor dårlig tid, så gidder ikke stresse me det. Men er andre som ska opptre da, så blir sikkert morsomt uansett!

Nå ska jeg henge opp tøy, og så er det kjøttkaker til middag

En liten tanke

I går kveld når jeg lå på rommet mitt i mørket og prøvde å sove, begynte jeg plutselig å tenke på forskjellige ordtak. Ganske merkelig å begynne å tenke på det når man egentlig bør tømme hodet for å sovne, men sånn ble det nå. Det begynte egentlig når jeg snakka me kjæresten min i telefon, og planen var egentlig å blogge før jeg sovna, men PC’en var allerede slått av og jeg gadd ikke skru den på bare for å skrive noen ord uten mening.

Saken var den at jeg begynte å lurte på hvorfor man sier at like barn leker best og samtidig snakker om at motsettninger tiltrekker hverandre. Det er jo to ordtak som helt strider mot hverandre! Å det forundrer meg litt. Det er jo egentlig ikke store saken å forundre seg over da, men sånn ble det nå. Det jeg først begynte å tenke på hva var som stemte for meg i mitt forhold. Og jeg kom vel egentlig fram til at Jonas å jeg egentlig ikke er så ille like… Jeg har munndiaré og han snakker når han har no å si. Jeg må jo fortelle alt jeg funderer på og tenker på hele tiden, kanskje til hans store ergelse. I tillegg har jo jeg kanskje noen litt sære interesser, som krystaller og alt anna som beregnes som alternative hobbyer, og det syns jo han bare er svada. Og da mener jeg skikkelig svada! Han er nok hundre ganger mer kritisk til det alternative enn det jeg er, for jeg syns det bare er gøy jeg med ting ingen helt kan forklare, men Jonas syns det blir litt væl å klemme trær for å bli jorda Hovedinteressen hans er kanskje snowboard og foto, to ting jeg ikke akkurat har mye peiling på. Jeg har et digitalkamera jeg nesten aldri bruker og jeg står på alpint, men da helst i preparete løyper uten is og puddersnø. Så jeg har ikke mye jeg kan stille opp me der nei!
Så i vårt tilfelle kan man vel si at motsettningene har tiltrukket hverandre

Men jeg må også si at det kanskje er like greit! Jeg trur det hadde vært et ganske slitsont forhold hvis begge to skulle snakket like mye som meg, beskymret seg like mye som meg eller hadde behov for å tømme hodet for dumme tanker annenhvert sekund. Jeg trur kanskje forholdet hadde tatt slutt ganske fort. Vi hadde nok gått hverandre på nervene. Det hadde rett og slett blitt for mye av det gode. Så det er nok greit at vi ikke er såå like, men det må jo selvfølgelig være noe som binder oss sammen

Kanskje to stykker i et forhold med mange motsettninger rett og slett utfyller hverander hundre prosent! Jeg trur nok det er tilfelle med meg og Jonas. Han er positiv og omtenktsom når jeg er negativ og trenger en oppmuntring. Jeg er kontrollfreak og han tar gjerne alt på sparket, og jeg trur nok han trenger litt mer struktur og jeg trenger mindre. Han trekker meg tilbake på jorda når jeg stiller for høye krav til meg selv og når jeg tar meg vann over hodet. Jeg gjør så han føler seg bedre og han gjør så jeg føler meg bedre. Jeg sier jeg er gla i han, og han sier han er gla i meg. Men det er kanskje det som definerer et bra forhold; at man er der når den andre ikke helt strekker til! Hvertfall vårt forhold!

Energy boost

I dag våkna jeg me mer energi enn jeg har hatt på lenge! Jeg skulle ikke ha valgfag før halv elleve, så jeg sov litt lenger enn vanlig da. Det var veldig godt

Hovedgrunnen var kanskje fordi jeg la meg i går uten noen som helt beskymringer i hodet. Alt bare føltes rett og riktig. Alt føltes bare bra og alt føltes trygt. Jeg å Jonas snakka nemlig enda en gang om det å flytte sammen, men denne gangen uten noen beskymringer fra min side. Det føltes helt riktig å flytte sammen nå til sommer’n. Å det føltes så godt å kunne si vi. Vi ska flytte sammen, vi trenger ny sofa og vi ska lage middag til oss. Jonas sa at det er sånn det ska være. Det er det som er riktig å gjøre nå. Vi var jo begge enige om at det er litt skummelt og at det er et stort skritt, men ikke på en dårlig måte. Å det var så vanvittig deilig å kjenne den roen spre seg i kroppen, som om ting endelig lager mening. Ble bare så utrolig gira av å snakke om det i telefonen i går, og enda mer gira av å tenke på det i dag! Det er jo absolutt en sjangse jeg vil ta

I tillegg fikk jeg melding av Jonas når jeg hadde stått opp hvor det sto: grattis. For vi har nemlig vært sammen i syv måneder i dag! Å det varmer så sykt i hjertet at han husker det og tenker på det før jeg gjør det Er kanskje litt uvanlig det at guttene husker datoer først, men min kjæreste gjør nå det. Det er ikke første gangen heller han har sagt ifra til meg før jeg har kommet på det. Men det er jo godt det å en gang i mellom Det gjorde jo bare at dagen min ble enda bedre!

Denne dagen er skikkelig forskjellig fra dagen i går da, hvor alt bare var dritt, for i dag er alt bare bra og flott! I dag er jeg rusa på kjærlighet <3

Erfaringer på veien

Da var helga over og det er klar for en ny uke! Er egentlig like umotivert som jeg har vært lenge nå, men tenkte jeg skulle prøve å tvinge meg selv til å finne på ting likevel. Blir ikke no mer opplagt av å bare ligge på rommet akkurat! Men virker lissom ikke som noen bryr seg heller… Elevene syns ikke det gjør no at det ikke skjer no på kveldstid, man hører ingenting fra lærerne og toåring nr to virker det hvertfall ikke som bryr seg no særlig! Så da blir jeg sittende her da, umotivert og me dårlig samvittighet uten at noen ber meg om å skjerpe meg! Hva gjør man da da? Når ingen en gang PRØVER å motivere deg! Du må motivere deg selv OG andre! Det er ikke bare bare det! Men ny uke og og nye muligheter. Bør jo snart komme igang igjen! Var jo ikke så slapp før jul mener jeg

I helga var det hyttetur! Å det var kjempe skøy Jeg å Jonas var der bare en natt da. Festa og hadde det artig på fredagen og dro hjem på lørdagen. Å det var egentlig helt greit! Merka det holdt me en dag me fyll. Var endel som var igjen da og de hadde vist opplevd både det ene og det andre på lørdag. De hadde fått uventa besøk og det hadde vist blitt mye tull, så trur egentlig ikke jeg gikk glipp av stort

Hadde det jo koselig fordet jeg! Bare kjærestekos og det bør aldri undervurderes! Ingenting som slår en rolig kveld me kjæresten <3 Det er kanskje det nest beste jeg vet!!

Vi snakka endel om å flytte sammen i helga da. Har snakka om det tidligere å da, eller mer nevnt det, men har lissom ikke kommet no videre akkurat! Han sier bare: det hadde vært kjempe kos. Å er jo det jeg vil høre, men  trenger et mer avgjørende og gjennomtenkt svar, som forteller meg at han har tenkt igjen det og virkelig er klar for å ta det skrittet. For er jo et ganske stort skritt! Veldig stort syns nå jeg! Jeg blir selvfølgelig ille nervøs da, for tenker jo på alt som kan gå gærnt! Som at vi går lei hverandre eller bare han går lei av meg. At vi bare krangler, fordi det viser seg at jeg bare maser og kjefter fordi han er rotete og ikke bryr seg om det jeg bryr meg om! Eller at vi rett å slett ikke passer til å bo sammen :/ Jeg klarer ikke helt å la være å tenke på det! Men Jonas er selvfølgelig alltid optimist da! Han sa at vi aldri kom til å bli lei hverandre fordi vi ikke kom til å være sammen 24/7, vi hadde jo tross alt andre ting å gjøre i tillegg. At han anntagelig trengte noen som masa litt og at han ikke kom til å syns det gjorde no! Å han mener det er absolutt verdt en sjanse å flytte sammen! Han ska jo flytte uansett å jeg ville bare være en bonus Er så godt at han er positiv når jeg ikke klarer å tenke på no anna enn problemer som kanskje aldri dukker opp! Beste kjæresten

Så vi får se hva som skjer da. Jeg har jo egentlig bestemt meg for hva jeg vil, så skjønner ikke hvorfor jeg er så usikker. Men er nok bare redd for å følge magefølelsen og ta en sjanse. Jonas sier at man ikke kan velge feil, for ingenting man lærer er bortkasta, bare erfaringer på veien. Å det er jo faktisk sant! Hvis jeg bare kunne lære meg å høre mer på han og faktisk stole litt mer på meg selv! For er jo bare jeg som kan bestemme hva jeg ska gjøre når jeg blir stor

Hyttetur og nytt design

Da har bloggen fått nytt utseende!! Viste ikke at det gikk ann å ordne så mye jeg! Hehe. Men plutselig fant jeg ut av det, å det er jo så gøy!! Plutselig kan jeg jo sitte en evighet å bare prøve nye ting! Begynt å bli litt sånn småhekta av bloggen nå da… Må lissom innom hver dag å sjekke. Ikke alltid jeg skriver no, men må inn likevel. Å er jo litt gøy da

Å måtte jo selvfølgelig ha me heffalumpen Den er så vanvittig søt! Har til og me en Ole Brum plakat me heffalumpen på på veggen min på rommet. Er sinnsykt mnage som har kommentert den da, men bryr meg ikke så ille. Jeg syns den bare er søt!

Nå er det blitt klart at jeg ska på hyttetur i helga. Både jeg og Jonas. Jeg hadde egentlig ikke så ille lyst, på grunn av fylleopplevelsen sist helg! Bare tanken på å drikke alkohol gjorde meg kvalm og tanken på å våkne opp fyllesjuk og jævlig i en rotete og møkkete hytte, frista ikke no særlig kan man si! Men hovedgrunnen var jo da angsten som fortsatt satt i magen etter forige helg… Men så ble det forandring i planene. Jonas hadde plutselig lyst likevel, og ville jo gjerne være sammen me han. Var jo egentlig det som var viktigst! Å det var så mange som ville ha oss me! De bare masa og masa. Er veldig koselig det da egentlig! Så nå blir det hyttetur. Me alkohol og alt. Har allerede brukt masse peng på mat og drikke, så ble ikke akkurat en billig helg det her heller. Håper bare det blir ille morro!

Føler litt på det da! For er ikke alle som er bedt. Er jo frihelg da og egentlig et privat arrangement i gåseøyne, for er bare to stk som har tatt ansvaret. Å er egentlig forstålig at de ikek vil ha ansvaret for femti stk. Men er fortsatt litt synd på dem som ikke er bedt, er jo tross alt en stor gjeng på folkehøgskole. Alle er lissom sammen om alt. Men men. Det jeg egentlig føler mest på er nok at Hanne ikke ska være me. Altså ho andre som er toåring på skolen. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor ho ikke er bedt, men regner me det er fordi ho har vært litt usynlig i år. Ho har nemlig fått seg kjæreste og de er bare på rommet. Bare de to. Å elevene ser ho ikke i det hele tatt, kanskje kanskje på måltidene… Å i tillegg har ho gitt uttrykk for at ho ikke drikker. Så det er kanskje ikke såå rart at ho ikke er bedt. Men jeg vet ho egentlig har lyst! Så har litt dårlig samvittighet for at jeg drar og ikke ho. Er ikke min skyld da. Er jo ikke jeg som bestemmer eller har ansvaret. Jeg ska bare på hyttetur jeg! Å så tar jeg me meg kjæresten min Å det blir så bra!

Så kanskje det ikke er så dumt å være synlig og ta ansvar og ordne! Det viser seg jo nå at jeg har truffet rett på noe, siden så mange av elevene var så ivrige etter å ha meg me! Å det er jo på en måte en bekreftelse. Å det er jo koselig

Omvendt rekkefølge og baklengs hjemover

Nå er jula over og jeg er tilbake i Grong! Her er det ikke snø lenger… bare regn og slaps! Det gjør at jeg bare vil ligge inne å gjøre ingenting, og det er egentlig ganske dumt siden jeg lissom ska være en finne-på-ting-når-det-ikke-skjer-no-person. Men sånn er det nå! Jeg prøver jo å gjøre litt innimellom, men motivasjonen er ikke helt tilstedet om dagen kan man si! Det eneste jeg egentlig tenker på er når jeg får se kjæresten min igjen! Egentlig ikke så mye anna som hodet mitt er opptatt av

Jonas var på besøk i helga da! Å det var kjempe kos Men det ble fylla to dager på rad da, å det er litt slitsomt! Det værste var egentlig på lørdagen, for da drakk jeg litt for mye, brukte ALTFOR mye peng og oppførte meg vel egentlig ganske dårlig! Eller jeg ble plutselig til en primenstruell sutrejente, som ikke helt visste hvilken fot ho skulle stå på. Jeg var vist ille sinna på Jonas, å så ble jeg ille lei meg Jeg har skikkelig angst! Å da mener jeg SKIKKELIG angst!! Jeg får så dårlig samvittighet… Men virker som han hadde sagt no til meg da, som min veldig overfylte fyllehjerne tok veldig personlig og i værste mening! Så den kvelden endte me at jeg lå alene og naken i forterstilling på badet (å ja det meste som var fortært den kvelden kom opp igjen) :/ Ikke akkurat å annbefale! Å søndagen var ikke no bedre egentlig! Da kom angsten og kvalmen og hodepinen og all den dårlige samvittigheten Men kjæresten min er ikke sinna da eller no, bare mest nysgjerrig på hva som foregår inni hodet mitt… Hadde noen bare vist det så! Skulle gjerne fortalt det jeg, hvis jeg faktisk viste Men liker ikke tanken på at jeg blir sinna uten grunn, at jeg gjør kjæresten min til no stort og stygt uten grunn. Men jeg lager ofte problemer! Har aldri hatt det så bra som jeg har det nå, men likevel ødelegger jeg det me tanker og påådikta problemer. Er ikke helt god sjø! Men kjæresten min passer på meg da. Er gla’ i meg likevel. Sier alltid de rette tingene når jeg er trist. Å det er bra! Det er det man trenger. Jeg er bare redd for å miste det beste som noen gang har hendt meg!! Men Jonas har sagt at det ikke er noen fare da, han ska inge steder

Vi hadde en veldig fin jul sammen da! Ille kost å ha han me hjem Virka som han trivdes å, og det er jo ganske viktig det å! Hehe. Det var ikke så artig å dra igjen da, for var veldig deilig å være hjemme igjen! Gleder meg allerede til påska, for da ska jeg helt sikkert hjem, så får vi se hva som skjer i vinterferien! Men vi måtte jo dra! Jonas måtte jobbe noen dager, å da var det jo ikke noen vits at jeg satt å sutra hjemme… Så da ble det ny flytur til Værnes og en uke ferie i Steinkjer! Var veldig kos det å da, litt stillere å veldig mer avslappende enn å være hjemme. Hovedgrunnen var jo at jeg sov til langt ut på dagen, så TV og bare venta til kjæresten kom hjem igjen. Ganskje så kjedelig egentlig, men så absolutt verdt det! Rart det der… hva man gjør for dem man er gla’ i! Men deilig å være samme’n i to hele uker!

Jeg merker det begynner å bli vanskelig å ikke sove sammen hver dag, ikke se hverandre hver dag og ikke kunne klemme å kysse når man vil. Men det er jo faktisk en mulighet for at vi flytter sammen til høsten! Hvis jeg klarer å bestemme meg for hva jeg vil og hvor jeg vil. For det er faktisk det som er spørsmålet: HVA JEG VIL! Men det er ikke bare bare det akkurat. Man har jo så mange valg. Jeg har en gammel tanke, som ikke er så spennende lenger, men som jeg ikke tørr legge på hylla fordi jeg har hatt lyst til det så lenge. Jeg har en ny tanke, som er ny og skummel, en ny tanke jeg ikke helt tørr å stole på, men som absolutt er mest spennende! Er ikke lett nei! For mna vil lissom gjøre det beste valget me en gang, det riktige valget. Men er vel bare å følge magefølelsen…

… å da blir det nok førskolelærer i Levanger! Men spøsmålet er jo om jeg velger det fordi jeg vil, eller fordi Jonas ska være i Levanger! Hadde nok ikke valgt Levanger ellers, men er jo en fin liten by og bra skole, så kan jo egentlig likegodt bo der Jeg liker meg jo i Trøndelag jeg så! Men tiden får vise hva som virker mest attraktivt. Er jo en stundt til jeg må søke enda.

Nå ligger jeg i senga på rommet, skriver blogg, hører på musikk og tenker. Tenker litt mer og tenker masse! Deilig me dobbelseng på gulvet og lilla dobbeldyne! Lilla bilde og lilla lys! Lilla duk og illa skjerf! Lilla, lilla, lilla! Best!!

Jeg har det ikke så værst sjø! Bare hjernen som spiller meg et puss iblandt! Den vil bare få meg ned på jorda, som oftes langt ned i jorda, men det er nok bare fordi jeg har en tendens til å sveve på lilla skyer langt bort fra virkeligheten! Men det er jo viktig å glede seg over det man har