Snart over og hjem

Nå er jeg så klar for ferie at jeg ikke helt vet hvor jeg ska gjøre av meg! Jeg er ferdig me å pakke, jeg er ferdig me å vaske rommet, og jeg er ferdig me skolen for dette året! Jeg er rett å slett bare klar for å dra! Jeg vil se kjæresten min og jeg vil hjem til mamma! Jeg har en tendes til å være vanvittig effektiv når jeg gleder meg til ting og egentlig vil at tiden ska gå fort samtidig som det tar hundre år å gjøre alle tingene jeg ska. På den måten slipper jeg jo å sitte å kjede meg å bare vente… Men som sagt er alle ting som ska gjøres gjort!

I dag er det egentlig den siste vanlige dagen på skolen, for i morra er det juleavsluttning! Å før det er det bare tid til øving! For det er faktisk noen som må øve fordi de ska synge i kirken :/ Men håper det går bra! For er ille gøy, men ille skummelt!

Men snart juleferie!!!! :D:D

I dag er i dag – og i morgen er i morgen!

På grunn av alle eldgamle problemer og anna hodebry glemte jeg jo helt å fortelle om dagen i dag. I dag er det nemlig den 13. desember og det betyr Lucia! Jeg og fire andre jenter gikk i Luciatog i dag. Rundt på tunet og vekket alle elvene + noen lærere, rektor og alle ungene deres Det var litt flaut, men og så veldig koselig. Jeg husker når jeg ble vekket i fjor. Det er en litt spesiell opplevelse å bli vekket av en gjeng me hvitkledde syngene jenter, som tvinger på deg gløgg og lussekatter, men det er en koselig måte å våkne på! Det var flere i dag som var litt sure når vi var på rommet dems, men som kom blide og glade til frokost – så det var absolutt verdt det

Vi har også vært ute i skogen i tre timer i dag og hatt postløype! Fritt Vilt linja har nemlig hatt linjedag. Det var litt slitsomt, men mest gøy! Det neste som var litt kjipt var at så få møtte opp. Jeg klarer ikke helt å fatte at folk heller vil sove enn å være me på fellesaktiviteter, og det har irritert meg kjempe masse i det siste! De går glipp av mye sosialt og fellesmorro, men der virker ikke helt som folk skjønner det! Det skremmer meg litt egentlig, hvor lite fellesfølelse og ansvarsfølelse folk har i år… Trist vil jeg si egentlig! Men vi som var me hadde det hvertfall gøy

Nå sitter jeg på rommet mitt, litt sliten og sulten. Snart mat da. Savner kjæresten min og gleder meg til ferie!

Kveldsdilemma

Jeg har ille lyst til å blogge, men jeg klarer lissom aldri helt å ordrette meg. Det er som regel altfor mange ting som vil ned på papiret på en gang, eller i dette tilfelle gjennom fingrene og opp på skjermen. Jeg har jo nevnt ved flere andre annledninger at jeg er ei som tenker unaturlig mye, og de siste dagene er ikke no unntak! Men så kommer selvfølgelig dilemma om man ska tømme hjernen sin i en blogg eller ikke?! Jeg har egentlig ikke et godt svar på det, og blir egentlig ikke enig me meg selv heller… men jeg kommer somregel til konklusjonen om at veldig få (å da mener jeg veldig få) vet om denne bloggen! Å det hjeper jo litt på selvtilitten når man kanskje har planer om å tømme hjerte og hjerne ut på nettet. Det er gjerne sånn at jeg begynner på fire fem blogger, før jeg føler meg sikker nok eller “fornøyd” om du vil, til å publisere teksten. Det er ikke bare bare å være meg skjønner du…

Det har seg nå sånn at jeg i det siste (som ellers) har fundert over kjæresten min, og det er jo egentlig ikke så ille rart, tatt i betraktning at jeg er veldig gla’ i han og tenker på han stort sett hele tiden. Jeg har nemlig funnet ut at jeg ikke liker å ikke ha kjæresten min i nærheten hele tiden og å bare kunne snakke i telefonen hver kveld!! Når jeg savner han skikkelig er det ikke særlig tilfredstillende å bare snakke i telefonen! Jeg trenger jo en klem hvertfall når jeg er litt lei meg!! Det er desverre ikke så mye å gjøre me da, men det gjør det ikke akkurat noe lettere… Kjæresten min sier at jeg bare ska slutte å tenke på at jeg savner han, og heller bare glede meg til neste gang vi ses. Men der har vi et problem… Jeg har nemlig ikke en hjerne jeg bare kan slå av. Den lever sitt eget liv og tar aldri fri. Den bare fanger opp problemer og setter i gang kverna, og gjør hverdagene mine nesten uutholdelige!! Hater å tenke!! Jeg vet hater er et ille sterkt ord, men noen ganger er det ikke andre uttrykk som passer! Jeg liker nemlig ikke at hjernen min ødelegger meg. For det er ofte det som skjer. Jeg tenker så mye at det gjør vondt, og det er jeg ikke alltid like flink til å takle. Det som egentlig gjør avstandsforhold så vonde er nettopp det at man ikke har kjæresten sin i nærheten når man trenger den, å da blir man gjerne enda mer lei seg eller enda mer frustrert – å det er ikke bare bare å tenke prositiv da! Jeg har nok nevnt dette ved flere annledninger allerede, men det er gjerne det som er resultatet av kveldsamtalene våre hver kveld – at jeg blir litt lei meg! Å det vet jeg ikke helt hvordan jeg ska forklart det!! Hvertfall ikke når han ikke føler det samme, eller når han praktiserer tankegangen me å ikke tenke på at han savner meg. Jeg blir så frustrert at jeg holder på å sprekke!!
Men det er jo ikke bare dårlige kvelder… Jeg gleder meg jo alltid til å snakke me han, og bare det å høre stemmen hans får meg til å smile – så det er vel egentlig ikke så synd på meg

Jeg vet dette har utviklet seg til en sutreblogg, men det er nå det som opptar hjernen min da. Å det er gjerne det man trenger å få ut som man skriver…

En liten godnyhet til slutt: en uke til hjemreise og juleferie!!

PS: Trur forresten jeg ska prøve å bli litt flinkere til å blogge. Jeg som snakker så mye burde jo faktisk ha noe å skrive hver dag. Å hvis jeg skiver litt oftere slipper det å bli sideslange oppdateringer og repetisjoner av månedsgamle problemer. Litt lur nå som kom på en plan, men om den er gjennomførbar er nå en anna sak

Kristine har møtt veggen

Kristine har tatt ferie! Eller hvertfall noen dager fri! Tirsdag i forige uke fant jeg ut at jeg rett å slett måtte ta meg litt fri, fordi jeg holdt på å bli gærn! Det var vel egentlig mitt kjære søskenbarn og den fine kjæresten min som bestemte at jeg skulle ta fri, for jeg hadde ikke gjort det på egen hånd. Jeg er nemlihg ikke så ille god til å ta vare på meg selv… Men det endte nå me at jeg dro til Jonas på onsdags kvelden, å ble der til i går. Det er egentlig bare en grunn til at jeg sliter meg ut som jeg gjør… Jeg har altfor mye følelser inni meg! Jeg tenker rett å slett for mye! Det er ikke greit når jeg bare tar på meg ting og suger til meg alle inntrykk, uten å klare å filtrere en tanke eller en følelse! Jeg er enten supergira eller deprimert!! Å det er ikke helt greit å holde orden på. Så på tirsdagskveld kan man vel egentlig si at jeg gikk på veggen. Jeg snakka me Jonas i telefon å begynte å gråte. Jeg bare knakk sammen! Å da var det godt å ha en kjæreste som bryr seg, for han bare sa: “Nå tar du deg noen dager fri, å kommer hit til meg”. Å det var så sykt godt å høre! Så det har virkelig vært en deilig helg, me fullstendig avslapping Å jeg er nå klar for tre uker til me skole, før jeg reiser hjem på ferie!

Å som jeg gleder meg til ferien!! Gleder meg til å se mamma, pappa, søstrene mine, vennene mine og resten av familien. Det blir så bra! Jonas ska jo feire jul hjemme hos meg å, så det er jo en super bonus! Han må plutselig jobbe i romjula da, så det var en liten strek i regninga, men det er jo ikke så mye å gjøre me. Der kommer det me kontrollfreaken inn igjen vettu! Jeg hadde lissom jula planlagt jeg, eller hvertfall tenkt igjennom hvordan jeg gjerne skulle hatt det.. men nå blir det jo ikke helt sånn! Men satser på at jeg kan dra etter, så vi får feira nyttår sammen Uansett blir det bra me jul, for jeg har hatt julestemning lenge allerede!

PS: Mamma sier jeg har begynt å snakke trøndersk :/