På lørdagen hadde Helse og Alternativ livsstil klassa ansvaret for å arrangere festkveld, å siden de bare er fem stykker ble jeg å Hanne spurt om å være me. Det er jo greit nok det, fpr jeg synes det er vanvittig artig å være me å styre
Det som da ikke er så artig er at jeg har en tendens til å bare si ja istedet for å tenke på hva jeg egentlig vil… Det ble også tilfelle på lørdag, eller egentlig tidligere i planleggingen da! Opplegget var å ta me elevene på en reise til India, hvor innsjekking me bagasje, flytur, guiding å mat var på programmet. Jeg meldte meg da frivillig til å være indisk guide, å det ble mye større jobb en først planlagt! Vi hadde da bestemt at jeg skulle ta me elevene på en tur gjennom India, hvor bilder av ulike byer skulle markere stoppene våre, og jeg skulle fortelle litt fakta. Meningen var at jeg skulle være endel overentusiastisk å ikke en spesielt god guide, men ting gikk ikke helt etter planen! Opplegget i seg selv var ganske bra, å det kunne blitt kjempe gøy! Men en ting vi ikke helt hadde forutsett var at folk tok rollene sine veldig “alvorlig”, eller de overspilte vel egentlig bare for å være mest irriterende og slitsomme. Det det endte me var at egentlig ingen ville høre på meg og ingen stoppa der de skulle. De ble sittende i sofa’n istedet og bare kjørte sitt eget løp. Så jeg ga rett å slett opp! Var egentlig ingen vits å bare stå å gape uten å få noen respons! Å det som er mest frusterende var at jeg hadde brukt mye tid og krefter på å forbedrede meg + at jeg hadde grua meg no sinnsykt! Å når jeg da ikke får vist fram det jeg har ordna en gang, er det ganske irriterende! Så jeg syns nå kvelden gikk sånn passe…
Jeg fant vel egentlig ut at jeg ikke er noen skuespiller i det hele tatt!! å folk reagerer egentlig når jeg sier det, siden jeg normalt ikke har noen problemer me å snakke foran folk. Men poenget er at da kan jeg være meg selv å snakke om ting jeg kan noe om eller liker å snakke om. Det er forskjellen! Jeg liker å planlegge å lage store opplegg, jeg liker å stå foran folk også, men jeg liker ikke å prøve å være en annen person enn den jeg er. Jeg får det rett å slett ikke til! Å det er jo greit det, så lenge jeg er klar over det selv
Men det var egentlig en litt rar ting å finne ut av, siden det ikke virker som så mange har den oppfatninga av meg! Men sånn er det nå
Kristine er ingen skuespiller, å trives me det!!


