Long time – no seen

Nå har det gått to uker siden sist jeg skrev en blogg, men til mitt forsvar har det vært to hektiske uker. Det har vært praksis. Jeg har vært i barnehagen hver dag i to uker, og det har vært kjempe artig! Ungene har vært supre og vi har gjort masse gøy! Det er helt utrolig hvor fort de to ukene her har gått, det virker ikke som jeg har jobbet i barnehagen så lange. Det virker nesten som jeg begynte i går. Det har vært to supre uker og jeg har lært så mye!
Det eneste som er litt kjipt er at jeg også har vært syk i to uker! Jeg har hatt vondt i hode, vondt kroppen, vært tett i nesa og snørreste, og jeg har hostet som bare det. Det begynner å bli litt bedre nå, men fortsatt er ikke formen på topp. Jeg er så sykt lei av å være syk!! Det har vært ganske vanskelig å være i barnehagen og gjøre sitt beste når det eneste du egentlig har lyst til er å ligge under dyna hjemme. Det som er kjedelig er at vi bare har en fraværsdag i praksisperioden og den brukte jeg på mandag… så resten av uka har jeg egentlig bare venta på at det skulle bli helg. Det er ikke akkurat den følelsen man vil ha når man er ute i praksis i en fantastisk barnehage. Men sånn ble det nå den praksisen her.

Nå er det hvertfall helg og jeg skal slappe av! SLAPPE AV!! Jeg har vært syk lenge og nå er det på tide å bli frisk, helt frisk. Jeg begynner å bli skikkelig rastløs og ivrig etter å finne på no, men jeg har bare ikke overskudd og energi. Så får håpe det hjelper å slappe av i helga og begynne på skolen igjen.

En ting jeg har tenkt litt på i det siste er at jeg må se om jeg klarer å finne meg en jobb. Det er et vanvittig tiltak, men nå er jeg lei av å bare ha penger til mat og leie. Ikke bare det, men alle pengene mine flyr ut av vinduet samme uka som jeg får stipend, for da er det rett før jonas får ny lønning og da har han lite penger. Jeg trudde vi skulle klare oss, og det gjør vi jo egentlig å, men jeg liker ikke å være så avhengig av pengene til jonas. Jeg kan godt bruke alle mine penger på han, men jeg vil ikke bruke alle pengene hans. Det er egentlig en rar tankegang, men sånn er det nå. Jeg skal prøve å få meg en jobb, få noen tusen mer i måneden og kose meg litt mer. Eller rette sagt tenke mindre på de pengene hele tiden. VI har jo penger nok så vi klarer oss, men JEG har ikke. Jeg må ha litt mer å rutte med kjenner jeg, og særlig nå som det nærmer seg jul! Jeg har jo ingen penger å handle julegaver for :/ Og den tanken liker jeg hvertfall ikke!! Men jeg skal se hva jeg klarer å gjøre med saken…

God hælj!

Praksis!

Da var det tid for en ny uke. Og ikke hvilken som helst uke… Jeg har nemlig praksis den uka her. Ska være i Kanutten barnehage på Verdal i to uker nå (+ fire uker etter jul). Spennende!

Første inntrykket av barnehagen, personalet og ungene er veldig bra! Det virker som barnehagen har mange gode rutiner som funker og som barna er fortrolig me. Det var virkelig en fryd å se hvordan “ryddebjella” fungerte. Det er selvfølgelig litt skummelt når man kommer på en ny arbeidsplass, særlig når man ikke kjenner hverken plassen, folka eller rutinene eller noe. Det tar litt tid å komme inn i ting, og jeg har tenkt å gi det den tiden det trenger. Det gikk veldig greit på Kanutten da. De voksne var imøtekommende og full av humør. De snakka masse og spurte masse. Om de virkelig var interessert eller bare var høflige spiller egentlig ingen rolle – koselig var de hvertfall! Det var litt vanskelig i begynnelsen, for man viste ikke helt hvor mna skulle gjøre av seg. Skulle man snakke me de voksne eller menge seg me barna? Hvilke barn kunne man snakke me uten å skremme de? Hvilke aktiviteter holdt barna på me? Jeg tenkte at det bare var å hoppe i det, så jeg bare gikk bort til noen og brøt isen. Det gikk lettere ettervert, og det endte me at jeg lagde modelleire-griser til hele bølingen! Det som kanskje er det vanskligste me barn når du er ny, er at de ikke tenker på at du er ny. De vet ikke at du synes det er vanskelig å snakke me dem og være naturlig. For plutselig er de vekk! Du har samlet en gjeng, funnet tonen, holder på me noe spennende, og alt virker greit. Så mister de interessen, og vil gjøre noe annet. De går en annen plass og forsvinner for deg. Da sitter du igjen alene da, og må finne deg en ny barne-gruppe og aktivisere. Litt skummelt første dagen egentlig…! Men det er jo lett å skjønne hvorfor det er så spennende å jobbe i barnehage =)

Målet mitt er å være en ressurs-person for barnehagen i praksisukene. En person de vet tar initiativet og ansvar, og som takler det. Det er ikke meg å stå å henge og vente på at noen ska si hva jeg ska gjøre. Jeg håper virkelig jeg klarer å leve opp til  mine egne forventninger!

Jeg gleder meg allerede til i morgen!! ;D

Alt som ska til…

… er et sammenbrudd i de sene nattetimer, hvor alle tenkene bare renner ut. Det er ikke så koselig akkurat, men det hjelper å ha en bedre halvdel som lytter og forstår!

Tusen takk elsklingen!! Du er den beste :*

Så i dag er det sol ute og inne og i sinnet og det hele!

Et lite mørke…

Kristine er tom. Tom for energi, tom for ideer, tom for motivasjon og tom for inspirasjon. Det er ganske kjedelig egentlig, og ikke minst deprimerende. Jeg vet ikke helt hva det er, men ting er bare ikke så greit. Jeg tenker mye, gråter mye og generelt bare sutrer. Kanskje ikke så mye utad sammen me folk, men det er hvertfall ganske mørkt på innsiden… Det værste er egentlig at det går utover han  hjemme. Det er jo når jeg kommer hjem eller går å legger meg, tankene kommer. Det hjelper ikke akkurat på tankerekken at jeg da får dårlig samvittighet på toppen av det hele! Uansett er det ikke noen god følelse å være tom. Det er lissom ingen energi i noe jeg gjør! Jeg leser det jeg ska lese, jeg rydder leiligheten og lager middag. Men alt jeg gjør skjer uten følelser og engasjement…

Og det er ikke likt meg i hele tatt!! Så jeg prøver å tenke mindre og engasjere meg mer, noe som ikke er så veldig lett akkurat nå! Jeg er jo egentlig så flink til å glede meg over alt og ingenting, både de store tingene og de små! Jeg forstår ikke hvor jeg befinner meg om dagen.

Jeg hadde egentlig lovet meg at jeg ikke skulle skrive flere blogger me negativt og depresivt innhold, men noen ganger kommer man bare ikke unna…

Det rare er at jeg har det så bra!! Egentlig!! Jeg har en kjæreste som jeg elsker, og som elsker meg! Jeg har en superfin leilighet som jeg liker kjempe godt. Jeg har en vakker hund som gjør de aller fleste dagene lysere. Jeg holder på me et spennende studie som interesserer meg veldig. Jeg går i en super klasse som jeg trives i. Jeg har gode lærere som vet å engasjere. Så tusenkroners spørsmålet er da: Hvorfor klarer jeg ikke å glede meg over det istedet for å tenke destruktive tanker?

The last day of the week

Da var søndagen nesten over. Eller jeg ska jo være våken noen timer til, men nå er det mørkt ute og det er egentlig bare sofa-kos og tv som gjenstår av kvelden. Jeg har egentlig blitt ganske glad i søndager. Selvom det egentlig er veldig lite som skjer på den siste dagen i uka – som regel. Søndagene mine har egentlig blitt lesedager, og i dag var inget unntak. Innvanring, og språklig og kulturelt mangfold har stått på agendaen, eller samfunnsfag om du vil. Egentlig veldig interessant tema, gleder meg til å snakke om det i timen i morra. Det eneste som er litt kjipt er at dagen har altfor få timer… Når man sitter å leser går tiden altfor fort og man rekker egentlig ikke lese alt man ska. Og hvertfall ikke når man må spise og gå tur me dyret innimellom! Men jeg er nesten i mål nå…

Men man ska ikke klage over søndagene, selvom de kommer som slutten av en uke, av en helg og en påminnelse om at man må tidlig opp dagen etter. Det er på søndagene man kan ligge inne på sofan me te-koppen og bok, og bare kose seg! For søndagen er til for kos og mere kos – og masse avslapping! =)

Dagens lørdag

Det er lørdag. Og det er så vanvittig deilig å ikke ha noen planer. Det er selvfølgelig alltid noen småting man kan gjøre, som å rydde opp og vaske klær – noe jeg allerede har gjort i dag! Jeg har også vært en tur på Magneten, som er Levangers store kjøpesenter, sammen me Catty. Var veldig koselig, selvom jeg absolutt ikke har noen penger å bruke på alt det fine som finns i butikkene. Litt kjedelig egentlig, men sånn er det nå.

Jeg fant forresten julegaven over alle julegaver i dag! DE tøffe røde støvlettene! Og de bare må jeg ha! De var gode å ha på, fine å se på og meg! Veldig meg!! Det eneste var at de kanskje var bittelitt dyre… Men men! Jeg får bare begynne å smiske og hinte til kjæresten… så er jeg kanskje heldig å får det jeg øsnker meg mest ;D

Ute er det kaldt og surt, og det småregner. Så å sitte inne me te-koppen er ikke så vondt akkurat =) Kjæresten er ikke hjemme, men jeg har laget pizzadeig! Så alt er klart til lørdagskos senere ikveld!!

Og til slutt en viktig detalj: Jeg har blogget tre dager på rad! (:

Dagens ungdom – eller hvartfall noen av døm

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra skolen. Det er ganske uvant å være på skolen på en fredag, men siden jeg egentlig ikke hadde helgefølelse i går, gikk det bra. Det ble jo ikke noen lang dag likevel, selvom det egentlig var planen – læreren spurte nemlig klassen hvor lengde vi skulle holde på. Egentlig et ganske dumt spørsmål siden alle ville hjem så fort som mulig! Heldigvis hadde vi om et ganske spennende tema, og bortsett fra at læreren er litt distrè og litt rotete, var det veldig interessant! Vi snakka nemlig om familien i ending, og det er jo noe alle kan si noe om! Alle har jo noen de har vokst opp sammen me, om det er den ene familieformen eller den andre.

Så til sakens eller bloggens kjerne, eller kanskje rettere sagt grunnen for at det ble skriving akkurat nå – respektløse folk! Jeg kjenner jeg egentlig burde skrevet det me store fete blokkbokstaver, men det får heller være. I klassen min har vi noen, altså en liten gjeng som lever sitt eget liv helt uavhengig av resten av klassen. Eller hvertfall virker det sånn. De prater høyt, kommer me usaklige og dumme kommentarer, kommer forsent, går tidlig, og generellt oppfører seg som om de absolutt ikke vil være der! Så da er spørsmålet mitt: Hvorfor er dere der? Det er et frivillig valg om man vil gå på høgskole,  og det er et frivillig valg å gå på akkurat den høgskolen og den linja. Det er ingen som tvinger dem! Men allikevel er de der og forstyrrer… Og jeg kjenner jeg blir så irritert! De eier ikke respekt for noen, hverken for læreren eller sine med elever. Hvis de ikke vil høre eller ikke er interessert i det som snakkes om i timene, kan de jo bare gå. For det er ingen som tvinger dem! Det var en annen i klassen min som sa så fint: ho trudde at når ho kom på høgskolen kom  alle til å være stille og følge me, for de har jo selv valgt å være der. Men sånn er det nå altså ikke. Hvertfall ikke i min klasse. Og det rareste er at det er ikke forskjellige folk i forskjellige fag, det er de samme i alle timene! Det er jo ikke så rart at ikke alt interesserer alle, men man trenger ikke snakke me normalt stemmevolum over hele klasserommet og tro at resten av klassen er mer interessert i det du sier enn det læreren snakker om…

Så konklusjonen eller moralen om du vil: hvis du ikke er interessert, så hold kjeft og respekter døm som er det!

Torsdagen som føles som mandag

Nå er det over en måned siden jeg skrev noe sist, og jeg har vel egentlitg funnet ut at jeg ikke kan skrive ja jeg vet jeg er en dårlig blogger hver annen måned! Men jeg tenkte kanskje jeg kunne prøve å bli bedre… Prøve!

Det er jo egentlig så mye å blogge om! Eller det er jo egentlig bare å skrive om det som faller meg inn, det jeg bedriver tiden me og det som opptar hodet mitt for øyeblikket. Det høres egentlig lett ut når man sier det sånn, og det er jo SÅ mange som blogger om alt mulig… Så hvorfor jeg synes det er så vanvittig vanskelig vet jeg ikke – det er jo ikke sånn at jeg ikke har tid!
Det er ikke så mange blogger jeg leser hver dag, men jeg må alltid sjekke bloggen til søskenbarnet over alle søskenbarn! Hvertfall innimellom! Siden vi ikke snakkes så ofte og ses enda sjeldnere, syns jeg det er viktig å følge me litt. Og siden ho er en mye bedre blogger enn meg, er ikke det så vanskelig! Jeg leste nemlig bloggen hennes ista, og fikk en positiv overraskelse når jeg så navnet mitt stå i boksen for daglig lesing! Det var koselig å se, og jeg håper bare ikke søskenbarnet blir lei av å lese en blogg som ikke oppdateres så ofte…! :*

Hverdagen min består egentlig i skole og lesing. Jeg prøver å lese hvertfall og være en flittig student, og jeg føler vel egentlig at jeg henger me og er a jour me pensumet – hvertfall enda! Skolen har vært snill me oss så langt. Dagen er passe lange – mange korte og noen lengre, vi har mange pauser og mye diskusjon, supre lærere og en bra klasse. Jeg trur egentlig ikke jeg kunne hatt det bedre! Og det er en super god følelse =)
Til nå har vi ikke hatt noen arbeidskrav eller innleveringer, men jeg har en følelse av at det blir mer nå fremover mot jul – hvertfall mer å gjøre. Vi har begynt å jobbe me et lekekompendium i fysisk fostring i dag, og det trur jeg blir morsomt! Jeg har hvertfall en super basisgruppe som jeg vet vil jobbe bra me oppgaven, og det er betryggende!
Om en uke ska jeg ut i praksis, og jeg gleder meg vanvittig!! Endelig ska vi se om vi egentlig passer i det yrke vi har valgt ;D Jeg trur egentlig ikke det blir no problem for min del, men jeg gleder meg likevel! Jeg håper egentlig jeg får noen aha-opplevelser, at all teorien vi har lært til nå blir klarere og faller litt på plass. Jeg håper jeg får en god opplevelse og at barnehagen er så bra som den virker.
Det blir spennende me to uker ute i den virkelige verden! ;D

Det må kanskje nevnes at jeg har hatt besøk i fem netter nå. Mamma og søster en og to har vært her! Vi har spilt hundre runder me bønnespillet, spist middag i Steinkjer hos svigers, vært på Ikea, spist lammelår, og genrellt kosa oss ille!! Det var veldig koselig å se alle sammen igjen, men man merker at det egentlig ikke er plass til fem i leiligheten vår… Det blir mye rot og mange ting over alt! Det blir litt masete kan man si. Det er koselig når de kommer, og litt godt når de drar, men sånn er det vel me familie =)

I dag er det torsdag og i morgen ska jeg ha min første fredag-skoledag siden vi begynte på skolen! Egentlig har vi vel egentlig ikke noe å klage over, siden vi bare har hatt korte uker siden august, men dte kommer nok til å bli hardt i morra liekvel.

Back to school

Da var skolen i gang på ordentlig! Eller det er egentlig to uker siden jeg begynte da, men den første uka var det for det meste bli-kjent-opplegg. Den uka her har vi i det minste hatt timer og fag, men det har ikke vært så hardt at det gjør no. Vi har gått i gjennom fagplaner og semesterplaner, litteraturlister og klasselister, forventninger og arbeidskrav – egentlig alt det praktiske kan man vel si! Vi har så smått begynt me faglig opplegg, men det har bare vært smakebiter enda. Men i neste uke begynner det for fullt me forelesninger og skolearbeid!

Det er ganske spennende og begynne på skolen da! Frem til jul ska jeg ha samfunnsfag, forming eller kunst og håndverk om du vil, pedagogikk og fysisk fostring. I tillegg får jeg musikk og norsk etter jul, men det gidder jeg ikke beskymre meg for enda ;D De lærerne og det vi har fått smakt på faga så langt virker veldig bra, men det blir spennende og se hvordan det blir etterhvert! Jeg gleder meg spesielt til å ha pedagogikk, selvom det kanskje blir det tyngste faget, men jeg trur det kan bli mange gode diskusjoner i de timene. Jeg gleder meg! I tillegg virker det som alle faga overlapper hverandre litt, og det er jo forsåvidt greit!
Vi er delt inn i to klasser da på trinnet, men det er egentlig greiere og være litt færre når man har timer. Det er litt lettere og snakke i timene og si sin mening når man er tredve istedet for over seksi! Det eneste som er litt kjipt er at alle guttene er samla i en klasse, og jeg er selvfølgelig i den andre klassen. De valgte vel egentlig å samle alle guttene for å passe på at de ikke blir lei, og for å sørge for at så mange gutter som mulig fullfører studie. Det erjo ganske kjent at det er få gutter i førskolelæreryrket og at det både trengs og ønskes fler. Men siden jeg har fått god kontakt me flere av dem er det litt kjipt å ikke kunne være så mye sammen me dem…! Det blir mye felles me begge klassene da, så det er egentlig ikke no å klage så ille over, men det måtte bare nevnes ;D

Ellers så har jeg begynt å byge nettverk i Levanger, og det er ganske deilig! Og ha noen venner å henge me på fritiden. Det har jo vært endel sosiale sammenkomster de to ukene her, og kanskje litt for mye alkohol, men det hører lissom me når det er fadderuker! Det ska bli spennende å se hvordan det blir nå når ikke fadderne ordner opplegg for oss, hvor flinke vi er til å engasjere oss selv! Det er uansett godt å ha noen å finne på no sammen me, så man ikke bare sitter hjemme hver kveld.

Når man er litt ute å flyr, som jeg har vært endel de siste ukene, merker man hvor mye man faktisk setter pris på å være hjemme – hos kjæresten! Å det er så godt!! Jeg merker det er så deilig å bare kunne være hjemme, slappe av, spise god mat og bare være sammen. Derfor er det deilig at det skjer litt, så man rekker å savne hverandre – hvertfall en smule ;D

Ja, jeg er en dårlig blogger…

Nå er det nesten to måneder siden jeg blogga sist, og jeg vet det er ufatterlig dårlig. Og særlig siden jeg har ferie! Da burde man vel egentlig ha tid til å blogge, men sånn blir det nå ikke…

Sommerferien min begynte jo me tre uker i Levanger + ettårstreff i Grong. Så ringte plutselig pappa meg en kveld og spurte meg om jeg ville være me han og Andrea til Kreta. Og det ville jeg selvfølgelig Så da ble det en uke me sol, banding, snorkling og kjempe god mat

Så begynte jobbinga…! Det er vel ikke så mye anna å si enn at jeg jobba i fiskebutikken til onkelt’n min i fem uker. Det var en helt grei måte å tjene penger på hvertfall. Men fem uker var lenge nok…

Når jeg var ferdig me jobbinga, kom Jonas på besøk. Han hadde en uke ferie, så da var vi i Fredrikstad. Vi var på kino to ganger, var i Sverige to ganger, var på oven noen netter sammen me Martine og Jørgen og generellt bare kosa oss Det var SÅ godt å se kjæresten sin igjen etter seks og en halv uker…! Altfor lenge!

Da var sommer’n over! Nesten! Hehe. Da var det på tide å pakke bilen full av stæsj og dra oppover til Levanger igjen! Pappa kjørte. Det ble en lang biltur, men det var SÅ godt å komme hjem! For det er nemlig det det er! Hjemme!!

Så da sitter jeg i Levanger. I ny Leilighet. Klar for å begynne et nytt kapittel i livet (som tante sa det så fint). Klar for førskolelærer-studie på Hint. KRISTINE GLEDER SEG ILLE!!

Det var en veldig kort blogg av en veldig lang priode…